Kommunedirektørens innledning om budsjett 2025 og økonomiplan 2025 -2028.

Kjære innbyggere og medlemmer av kommunestyret.

Med stor respekt for både utfordringene og mulighetene i Andøy kommune, presenterer jeg Kommunedirektørens forslag til budsjett for 2025 og økonomiplanen for perioden 2025–2028. Dette forslaget er et resultat av et intenst og tverrfaglig samarbeid på tvers av alle kommunens tjenesteområder.

Kort sammendrag av artikkelen:

Budsjettet for 2025 og økonomiplanen for 2025-2028 fokuserer på å opprettholde tjenestetilbudet i hele kommunen gjennom samlokaliseringstiltak og bruk av Andøy Energi Holding. Budsjettet er realistisk og konkret med mange spesifikke tiltak. Det er ambisiøst, men innebærer risiko, spesielt på grunn av mangel på byggfaglig kapasitet. Langsiktige tiltak er nødvendige for å møte økonomiske utfordringer, da utgiftene i 2029 vil overstige inntektene med 10 millioner kroner. Kommunen må redusere utgiftene og skape nye inntektskilder lokalt. Andøyfondet spiller en viktig rolle i samfunnsutviklingen. Budsjettet for 2025 og økonomiplanen er første trinn i en lang prosess mot økonomisk bærekraft.

Årets budsjett har tre fremtredende egenskaper som jeg ønsker å trekke frem: 

1. Opprettholdelse av tjenestetilbudet i hele kommunen 

Det første, og viktigste, egenskapen, er at vi foreslår et budsjett som opprettholder tjenestetilbudet i hele kommunen. I inngangen til årets budsjettprosess var jeg urolig for tjenestetilbudet sør i kommunen. Rundt oss ser vi andre kommuner som tvinges til å legge ned skoler, barnehager og legekontorer. Ved hjelp av samlokaliseringstiltak og uttak fra Andøy Energi Holding unngår vi slike nedleggelser. Uten et disposisjonsfond å tære på, er anbefalingen at Andøy Energi Holding bør brukes for å gi oss omstillingsevne, og at vi fortsetter å benytte Andøyfondet til å gi oss omstillingskraft, i tråd med den planen som kommunestyret har vedtatt. 

2. Realisme og konkretisering 

Årets budsjett er både realistisk, konkret og målbart. I motsetning til fjorårets budsjett, som inneholdt få, men uspesifiserte innsparingstiltak, legger vi i år frem mange konkrete forslag. De fleste av disse tiltakene har samlokalisering som fellesnevner. Ved å samle tjenester under færre tak, oppnår vi ikke bare økonomiske innsparinger, men legger til rette for bedre samarbeid, gode arbeidsmiljø og mer robuste tjenester. Det er positivt for innbyggerne i Andøy. 

3. Ambisjon med risiko 

Budsjettet er ambisiøst, noe som også innebærer risiko. For å unngå merforbruk i 2025 må vi lykkes med å gjennomføre samtlige foreslåtte tiltak. Mangelen på et økonomisk sikkerhetsnett i form av et disposisjonsfond, gir lite slingringsmonn. Særlig avhenger vi av god samhandling på tvers av tjenesteområder. Den enkeltstående største risikoen for merforbruk i 2025 er mangel på byggfaglig kapasitet. Derfor må vi rekruttere inn slik kompetanse. 

For å styrke gjennomføringskraften foreslår vi å etablere et omstillingsprogram. Dette programmet, finansiert av investeringsbudsjettet, skal bemannes av frikjøpte ressurser fra barnehager, skoler og helsetjenesten, og samarbeide tett med byggfaglig kompetanse fra teknisk avdeling. Slik lykkes vi med å skape gode løsninger til beste for ansatte, brukere og innbyggere ellers. 

Figur

Et langsiktig perspektiv 

Det at vi kan legge frem et realistisk og balansert budsjett for 2025, gir oss et kortsiktig pusterom. Ikke til å ta et hvileskjær, men til å gjennomføre de innsparingstiltak som foreslås.  

Det er essensielt at vi fortsetter å arbeide målrettet med identifisering og iverksettelse av nye tiltak for å møte våre økonomiske utfordringer. Alt annet likt vil nemlig kommunens utgifter i 2029 overstige inntektene med 10 millioner kroner. Overskuddet i 2028 er i hovedsak knyttet til planlagt eiendomssalg. Dette understreker behovet for flere varige tiltak.  

Situasjonen vi står i er alvorlig og deles med kommuner over hele Norge. Økte priser, høyere lønnsutgifter og voksende pensjonsforpliktelser har svekket kjøpekraften vår. Samtidig har inntektene falt. Ifølge en analyse fra Kommunenes sentralforbund (KS) har norske kommuner over en tiårsperiode nærmest kunnet budsjettere med ekstraordinære inntekter mot slutten av året. De siste årene har vi sett det motsatte. 

I tillegg rammes Andøy kommune av det såkalte «distriktsparadokset», slik professor Kjell Arne Røvik ved Norges Arktiske universitet formulerer det: 

“Langvarig økonomisk vekst gir ikke lenger uttelling i form av befolkningsvekst og bosetting i landsdelen”. 

Nord-Norge kan se tilbake på mer enn ti år med økonomisk vekst. Til tross for dette, forsetter innbyggertallet å synke. Røvik omtaler perioden i fra 2010 som «den gylne, men tapte muligheters periode». 

Andøy kommune har heller ikke maktet å gjennomføre fortløpende tilpasninger i kommunens tjenestestruktur, i takt med at vi både blir færre innbyggere og at en større andel av befolkningen blir eldre. 

For å sikre en bærekraftig fremtid må vi både redusere utgiftene og skape grunnlag for nye inntektskilder. Vi kan ikke basere oss på økte rammeoverføringer fra staten alene – det er opp til oss å finne løsninger lokalt. 

Kommunedirektørens forslag til budsjett for 2025 og økonomiplanen for 2025–2028 er også et forslag til en å starte en nødvendig snuoperasjon. Dokumentet setter en strategisk retning for både politisk og administrativ ledelse og er et utgangspunkt for videre samarbeid med ansatte, tillitsvalgte, verneombud, brukere og andre interessenter.  

Gjennomføring av tiltakene vil avdekke nye utfordringer og muligheter som må håndteres fortløpende, og planen vil justeres etter hvert som vi lærer, og i takt med endrede rammebetingelser. 

Vi er ferdige når vi har nedbetalt all gjeld og bygget opp reserver for fremtidige kriser. Slik det ser ut nå, vil denne prosessen strekke seg langt utover neste fireårsperiode. 

 

Veien videre 

En realistisk økonomiplan er en forutsetning for å kunne frigjøre kapasitet til omstilling. Det er for meg et svært viktig poeng, gitt de transformative muligheter vi står overfor som lokalsamfunn. Jeg tenker da på romhavnen, fiskerihavnen, lufthavnen, flystasjonen, landbasert havbruk, «the Whale» og Future Island. Disse utgjør nye byggesteiner på den grunnmuren det eksisterende næringslivet danner. 

I den økonomiske situasjonen kommunen står i, og som nyslått ROBEK-kommune, er en realistisk økonomiplan likevel ikke tilstrekkelig for å få tatt ut potensialet. 

Andøyfondet har vært, og vil fortsette å spille en utslagsgivende rolle fremover. Den vedtatte planen for Andøyfondet er en helt nødvendig katalysator for at vi skal lykkes med en transformasjon av Andøysamfunnet til «high tech eventyrøya», for å låne i fra foredragsholder Dag Inge Fjeld, som under Andøydagan blant annet snakket om viktigheten av merkevarebygging. 

Derfor er nyheten om at regjeringen nå utbetaler de siste 150 millioner kronene den beste julegaven vi som bor her i Andøy kunne fått. Andøyfondet muliggjør den kreativitet og skaperevne vi er avhengige av for å kunne drive samfunnsutvikling i samarbeid med næringslivet, frivilligheten og innbyggere ellers. Et helt tydelig eksempel er aktivitetsparken som nå er under oppføring i Andenes. 

Professor Rørvik peker på at den type politikk som fungerte for tjue, tretti år siden, ikke lenger har effekt i Nord-Norge: Det er ikke lenger mulig å etablere en hjørnesteinsbedrift, som virkemiddel for å generere bosetting og befolkningsøkning.  

Det er nemlig ikke mangel på arbeidsplasser som er Andøy kommune sin største utfordring. Det er mangel på folk til å fylle de arbeidsplassene som skapes. 

Dersom Andøy kommune skal lykkes med å bli den ene nord-norske distriktskommunen som lykkes med befolkningsvekst, må vi samskape på helt andre måter enn vi har gjort fram til nylig.  

Planen for Andøyfondet har vært med på vri vår tilnærming til næringsutvikling fra å handle om utdeling av tilskudd,  høyst diskutabel langsiktig  effekt, til å handle om samskaping om samfunnsutvikling og tilrettelegging for tilvekst. Det mener jeg representerer en ny måte å tenke på. 

Det er viktig at vi tar til oss lærdommen i fra de siste femten årene med tapte muligheter i Nord-Norge. Historien viser at det ikke lenger er tilstrekkelig med ett lokomotiv i form av en eneste hjørnesteinsbedrift.  

I Andøy er vi så heldige at vi har minst fem lokomotiv. Dersom disse lokomotivene dra i samme retning, har vi kanskje en mulighet til å bli det Nord-norske unntaket som bekrefter regelen om befolkningsnedgang. 

Ved hjelp av Andøyfondet kan Andøy kommune legge til rette for samfunnsutvikling i samarbeid med næringslivet. Det handler om boliger, det handler om merkevarebygging, det handler om rekruttering, og det handler om sosial infrastruktur. 

Figur 

Avslutning 

Fra mitt ståsted er budsjettet for 2025 og økonomiplanen for 2025-2028 det første trappetrinnet i en lang og bratt trapp for å komme styrket ut av krisen. Årets budsjett er en første versjon av et veikart mot økonomisk bærekraft, som samtidig skal muliggjøre vekst.  

Det neste steget er å få etablert en ny versjon av kommuneplanens samfunnsdel (KPS). En KPS er det enkeltstående viktigste strategiske dokumentet for en kommune. I KPS-en skal vi etablere de lange linjene for å oppnå tilvekst. Ambisjonen er å få ferdigstilt KPS-en i løpet av første kvartal. KPS-en vil gi føringer for budsjettet for 2025. Det er naturlig at KPS også vil sette rammer for videre bruk av Andøyfondet. 

Fremtiden for Andøy kommune er lys, men veien dit krever innsats, samarbeid og utholdenhet. Målsetningene med dette budsjettforslaget har vært å skape grunnlag for endring og omstilling, slik at vi kan møte utfordringene med styrke og legge til rette for fremtidig vekst og utvikling. 

 

For mer informasjon rundt budsjettet kan du lese det på: Budsjett 2025 og økonomiplan 2025-2028