Trygt og godt skolemiljøAlle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende. Du kan lese kommunens plan for et trygt og godt skolemiljø her. (PDF, 381 kB)Si ifra om utrygt skolemiljø: Gi beskjed om utrygt skolemiljø herHva skal skolen gjøre?Alle som jobber på skolen skal følge med på at elevene har det bra på skolen. Skolen og alle ansatte har en rekke plikter som skal oppfylles. 1: Følge med Alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med på hva som skjer på skolen og gripe inn hvis de ser krenkelser som for eksempel mobbing. Dette gjelder uavhengig av om arbeidsforholdet er fulltid eller deltid, fast eller midlertidig, kortvarig eller langvarig. Det er ikke avgjørende om du mottar lønn for arbeidet, du har uansett plikt til å følge med dersom du regelmessig arbeider på skolen og du har kontakt med elevene. 2: Gripe inn Hvis en ansatt i skolen overhører for eksempel hatytringer eller observerer mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking, skal den ansatte gripe inn umiddelbart og stoppe situasjonen. Det kan for eksempel dreie seg om å stanse en slåsskamp eller annen fysisk krenkelse, om å stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som kaller andre stygge ting. Plikten til å gripe inn er begrenset til inngrep som er mulige å gjennomføre. Det betyr at ansatte ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke noen av elevene for å stanse situasjonen, med mindre det er nødrett eller nødverge. Ikke alle kritiske utsagn og uenigheter er krenkelser: Hva som er en krenkelse skal tolkes vidt, men ikke slik at alle kritiske utsagn eller uenigheter er krenkelser. Skolens oppgave er også å lære elever å tenke kritisk og å respektere andres meninger og overbevisninger. 3: Varsle Alle som jobber på skolen skal varsle rektor hvis de ser eller mistenker at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dette skal sikre at rektor får oversikt over hvordan elevene har det på skolen og vil være et godt utgangspunkt for å følge opp enkeltsaker. Rektor kan delegere oppgaven om å ta imot varsler til en annen person på skolen, men kan ikke delegere ansvaret. Rektor har ansvaret for at varslingene håndteres på en forsvarlig måte. Lav terskel Det skal være lav terskel for hva som skaper mistanke til at en elev ikke har det bra på skolen. Plikten til å varsle rektor gjelder for all mistanke. Det kan for eksempel: basere seg på observasjoner av elevene tilbakemeldinger i undersøkelser beskjeder fra foreldre eller medelever aktivitet i sosiale medier. at en elev sier fra at han eller hun ikke trives på skolen Hva når ansatte mobber? Det er en egen regel om skjerpet aktivitetsplikt i saker der det er ansatte som krenker elever. Hvis du mistenker eller ser at en ansatt utøver vold, mobber, diskriminerer eller trakasserer en elev skal du straks varsle rektor som igjen skal varsle skoleeier. Dersom det er en ansatt i skoleledelsen som krenker en elev, skal den ansatte varsle skoleeier direkte. Strengere taushetsplikt for helsepersonell Helsesykepleier og annet helsepersonell er underlagt en strengere taushetsplikt enn andre ansatte på skolen. De har strengere taushetsplikt når det gjelder opplysninger om elevene. Hvis en helsesykepleier på skolen har opplysninger om at en elev ikke trives på skolen, og verken eleven eller foreldrene samtykker til at helsesykepleier får lov til å varsle rektor, er helsesykepleieren bundet av taushetsplikten. 4: undersøke Hvis noen som jobber i skolen ser eller mistenker at en elev ikke har det trygt og godt, skal de undersøke saken med en gang. Plikten til å undersøke har like lav terskel som plikten til å varsle. Hvis elever selv sier ifra om at de ikke har det bra, skal skolen alltid undersøke saken nærmere. Det er helt nødvendig for å kunne sette inn gode, egnede tiltak. Hvor grundige undersøkelsen skal være gang er avhengig av skjønn, formålet med undersøkelsene og hvilken situasjon man står ovenfor i hvert enkelt tilfelle. Hvis en ansatt er den som mobber, diskriminerer eller trakasserer en elev er det enda strengere krav til å undersøke saken umiddelbart. Plikten til å undersøke betyr at skolen skal undersøke elevens opplevelse av skolemiljøet.Skolen skal ikke skaffe og vurdere bevis for eller mot at eleven er blitt krenket eller mobbet. Undersøkelsene må ha som formål å få frem fakta om situasjonen og hva som påvirker hvordan eleven opplever skolemiljøet. Det kan være aktuelt å undersøke hendelser tilbake i tid eller forhold utenfor skolen, dersom disse påvirker elevens hverdag på skolen. 5: Sette inn tiltak Skolen har plikt til å: sette inn egnede og lovlige tiltak for alle elever som opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, uansett årsak følge opp tiltakene evaluere virkningen av tiltakene legge til eller endre tiltak hvis det er nødvendig Dette er også i samsvar med god pedagogisk praksis. At skolen følger denne plikten er viktig både for enkelteleven, men også for skolemiljøet som helhet. Et godt skolemiljø er en forutsetning for at elevene får utvikle seg faglig og sosialt. Tiltaksplikten løper så lenge en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt og det finnes egnede tiltak som kan settes inn. Dersom tiltakene ikke har oppnådd formålet, må skolen fortsette arbeidet og vurdere om tiltaksperioden skal forlenges eller om det skal settes inn flere eller andre tiltak. 6: Dokumentere Skolen må dokumentere skriftlig hva de gjør for å sørge for at elever har det trygt og godt på skolen. Dokumentasjonen skal sikre at: elever og foreldre får et bevis på at skolen tar saken deres seriøst og at de forplikter seg til å hjelpe eleven Statsforvalteren raskt kan få oversikt hvis saken meldes dit at saken er tilstrekkelig belyst ved eventuelle tilsyn, erstatningssaker eller straffesaker. Skolen har to dokumentasjonsplikter dokumentere hvilke tiltak de planlegger å gjennomføre - gjennom en aktivitetsplan dokumentere hva de har gjort for å følge opp delpliktene i hver enkelt sak, det vil si følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak Om du ikke føler deg hørt Dette gjør du om ditt barn er krenket, og du mener skolen ikke har gjort nok Først må du ha tatt opp saken med rektor på skolen. Det må ha gått minst en uke fra du tok opp saken med rektor til du kontakter Statsforvalteren. Saken må gjelde skolemiljøet på den skolen eleven går på nå. Digitalt meldeskjema til Statsforvalteren(Ekstern lenke) Er det helt spesielle tilfeller, kan du uansett ta kontakt med Statsforvalteren. Du må ta kontakt med Statsforvalteren i det fylket du bor. Mer informasjonPå www.nullmobbing.no finner du informasjon om hvilke rettigheter elever og foreldre har, og hva man kan gå gjøre hvis en elev opplever mobbing. Publisert 09.05.2022 13:20 Sist endret 02.09.2024 14:02